Det forrige blogginnlegget her omhandlet Bocuse d'Or, dette omhandler vinterferie i Chamonix. Man kan lett tro at vi bare koser oss og har ferie, men det er ikke tilfelle. Det er vel heller blogansvarlig som er ikke har fortalt om en hard vinter som har vært preget av hardt skolearbeid, prøver, innleveringer og bac blanc. Det som har holdt motet opp i tunge stunder har vært tanken på en Chamonixferie for hele seksjonen i vinterferien. Det har til tider føltes langt borte, men dagen for avreise kom den, akkurat som planlagt.
 |
| Alper eller ei- Melkesjokolade er den beste |
Alle i seksjonen er nok ikke født med ski på beina, i alle fall ikke slalomski, men vi prøvde da alle mann. Fjellene var like fantastiske som på bildene, og løypene var imponerende. Det var flust av muligheter for både nybegynnere, søndagskjørere og de tøffeste. En, to eller tre dager i bakken. Stiv, støl eller verkende muskler, alt etter hvor lenge man stod.
 |
| Et av bidragene til norske talenter - sjonglering |
Høydepunktet, i alle fall bokstavelig talt, var kabelbane opp til Aguille du Midi, 3842 meter høyt. Det er så nærme man kommer Mont Blanc uten å klatre. Noen kjente et lite sug i magen på vei opp, noen ble litt svimle av høyden, men alle var målløst imponert over utsikten og de fantastiske fjellene.
Når seksjonen drar på tur er det også for å være sammen. Litt isolert fra resten av verden hedde vi koselige leiligheter med mye samvær. Det var bursdagsfeiring, quizkveld og norske seksjonstalenter, hyggelige fellesmåltider med god, hjemmelaget mat. Hver leilighet disket opp med sin spesialitet.
En uke går fort, og det at man ikke føler seg ferdig med et sted når man drar derfra er alltid et godt tegn.
